EU skal vedta et nytt regelverk for New Genomic Techniques (NGT) – moderne metoder for genredigering. Dette regelverket endrer hvordan slike planter reguleres og merkes, og kan få store konsekvenser for bønder, forbrukere og frømangfold – også i Norge som følger EUs regelverk gjennom EØS-avtalen
Hva er en genredigert plante?
Genredigering innebærer at det gjøres målrettede endringer i en plante sitt arvestoff ved hjelp av bioteknologiske verktøy, som CRISPR. I motsetning til tradisjonell planteforedling – hvor genetisk variasjon oppstår gjennom kryssing og utvalg – kan genredigering endre eller fjerne spesifikke DNA‑sekvenser direkte. Resultatet kan være små endringer som ligner det som kan oppstå naturlig, eller mer omfattende genetiske modifikasjoner. For mer om mulige fordeler og ulemper knyttet til genredigering, se denne artikkelen.

Hva er nytt?
Det nye regelverket deler genredigerte planter inn i to hovedkategorier:
NGT-1
- Planter hvor endringene anses å være «tilsvarende konvensjonell avl».
- Disse unntas i praksis fra GMO-regelverket, og risikovurdering etter GMO-lovgivningen kreves ikke.
- Skal merkes på frøstadiet, men ikke på ferdige matvarer.
NGT-2
- Planter med mer omfattende genetiske endringer.
- Disse omfattes fortsatt av GMO-reglene, med krav om risikovurdering, sporbarhet og merking.
EU hevder målet med dereguleringen er økt innovasjon og bærekraft, men kritikerne peker på store utfordringer knyttet til patenter, krysskontaminering med ikke GMO-materiale, sporbarhet og forbrukerrettigheter.
Hvorfor er dette viktig?
Plantegenetiske ressurser er grunnlaget for matsikkerhet, sortsutvikling, og klimatilpasning.
Et bærekraftig landbruk er avhengig av arter og sorter som kan dyrkes på en ressursbesparende måte.
Historiske sorter er ofte mer motstandsdyktige mot sykdom, ekstremvær og ugresstrykk, og har høyere lokal tilpasningsevne. De er dermed mindre avhengige av kjemiske innsatsmidler. I tillegg har de ofte en høy kulturell verdi og unike bruksegenskaper.
Men det biologiske mangfoldet i landbruket har falt dramatisk:
- FN anslår at 75 % av plantemangfoldet har gått tapt det siste århundret.
- 75 % av verdens mat kommer fra bare 12 plantearter.
Denne utviklingen skyldes industrialisering av landbruket, konsentrasjon av frømarkedet hos noen få store selskaper, samt patenter og F1-hybrider som begrenser bønders rett til å lagre og dele frø.
Aktører som jobber for deregulering av GMOer hevder at NGT-1-planter har gjennomgått like store genetiske endringer som en sort utviklet gjennom konvensjonell sortsutvikling. Men er det da tilfeldig, at det store flertall av nye GMO-sorter faller innenfor NGT-1 kategorien?
Småskala og økologiske bønder advarer
Det nye regelverket får sterk motstand fra europeiske bruksgenbanker og landbruksorganisasjoner som Pro Specie Rara, Arche Noah, Via Campesina og IFOAM Organics Europe. De påpeker at det nye regelverket er presset frem av multinasjonale aktører innen agroindustri og -kjemi og frø som Bayer, Syngenta, og deres EU-lobbyorgan Euroseeds. Friends of the Earth Europe har dokumentert at EU-kommisjonens forslag til NGT-regelverket delvis bygger på Euroseeds’ strategidokumenter.
Kritikere advarer mot konsekvenser som:
Patenter og frørettigheter: Nye regler kan gi store selskaper økt kontroll over frømarkedet og svekke bønders frihet. Via Campesina understreker at europeiske bønder allerede tilpasser seg klimaendringer med lokale sorter, slik som landsorter, og agroøkologiske metoder – uten behov for dyre, patenterte NGT-sorter.
Manglende sporbarhet: NGT-1-produkter merkes ikke i butikk, og det finnes ofte ingen sporingsmetoder. Dette gjør det vanskelig å sikre GMO-frie verdikjeder og økologisk matvareproduksjon. Mindre gjennomsiktighet gir forbrukeren svekket mulighet til å velge GMO-fritt.
Tap av biologisk mangfold: Når markedet domineres av patenterte sorter, kan landsorter og kulturarv gå tapt.
Krysspollinering og forurensing: Frøproduksjon skjer i åpne systemer. NGT-1-sorter kan krysspollinere ikke-GMO-vekster på nabogårder og føre til forurensing av frø og plantemateriale.
Norsk Bruksgenbank sitt ståsted
Vi arbeider for bevaring og bruk av genetiske ressurser i landbruket – med særlig fokus på eldre sorter. Vårt utgangspunkt er at frømangfoldet er en felles ressurs. Ikke bare bør bønder og forbrukeres rettigheter vernes, men også åpenpollinert sortsmateriale, økosystemer, og fremtidige generasjoner.
Vi mener:
- Mangfold må styrkes, ikke svekkes: Nye regler må ikke føre til ytterligere ensretting i landbruket og matsystemet. Vi trenger flere heterogene sorter tilpasset økologiske og lav-input systemer.
- Matvarer fra GMO-planter må merkes: Forbrukere og bønder må ha rett til å vite om en plante er genredigert – ikke bare på frøstadiet, men gjennom hele verdikjeden.
- Frørettigheter må sikres: Patenter og lisenskrav kan svekke bønders mulighet til å lagre og dele frø. Vi støtter internasjonale krav om begrensning av patentomfang og vern av bønders rettigheter.
- Økologisk produksjon skal være GMO-fri: Streng regulering og risikovurdering av GMO-materiale er nødvendig for å beskytte økologisk planteproduksjon og verdikjeder. Vi står bak føre var-prinsippet som tidligere har ligget til grunn for EUs og Norges GMO-regelverk.
Parallelt med GMO-forhandlingene foregår også en reforhandling av regelverket rundt produksjon og salg av såvare. Disse to prosessene må sees i sammenheng, og Norsk Bruksgenbank følger utviklingen av det nye EU-regelverket nøye. Samtidig fortsetter vi arbeidet med å sikre det nordiske frømangfoldet gjennom oppformering, tilgjengeliggjøring, dokumentasjon og bruk av tradisjonelle korn- og grønnsakssorter.
Målet er en fremtid der bønder fortsatt kan dyrke og omsette historiske og økologiske sorter uten å bli begrenset av et regelverk som primært gagner det agroindustrielle komplekset.
Lyst til å lære mer?
Vi anbefaler å se den danske filmen The Living Solution (Den Levende Løsning) av Isabelle Denaro: https://vimeo.com/1137871575
Ellers er følgene organisasjoner gode kunnskapskilder:
Let’s Liberate Diversity! https://liberatediversity.org/
Arche Noah https://www.arche-noah.at/english/
Pro Specie Rara https://www.prospecierara.ch/