Har landsorter en plass i norsk kornproduksjon?

Landsorter av korn er en viktig ressurs for et mer bærekraftig og robust landbruk. Norsk Bruksgenbank spiller en sentral rolle i å tilgjengeliggjøre historiske kornsorter for bønder, og arbeider for bevaring gjennom aktiv bruk og verdiskaping i samarbeid med bønder, foredlere og forskningsmiljøer.

Bønder som dyrker og opprettholder landsorter på gårdsnivå er avgjørende for å bevare genetisk mangfold i produksjon. Gjennom kontinuerlig bruk bidrar de til bevaring av sortsmaterialet, utvikling av praktisk kunnskap og lokal sortstilpasning i dagens produksjonssystemer.

Men hva er det som motiverer bønder til å satse på eldre kornsorter – og hvilke tiltak er nødvendige for å styrke bevaringsdyrking i Norge?

Denne teksten er basert på NIBIO POP-artikkelen “Har landsorter en plass i norsk kornproduksjon?” skrevet i samarbeid mellom Norges Vel, Norsk Genressurssenter og NIBIO, som sammenfatter en masterstudie ved NMBU om bevaringsdyrking.

Fra venstre: Børsum hvete, emmer, og Svedjerug Tvengsberg. Fotograf: Linn Borgen Nilsen.

Hva er en landsort?

Plantegenetisk mangfold er avgjørende for matsikkerhet og for å møte klimaendringer. En landsort er en lokalt tilpasset variant av en dyrket plante, med historisk opprinnelse og tydelig identitet. I motsetning til moderne sorter, som er utviklet gjennom målrettet sortsutvikling, har landsorter blitt videreført av bønder over tid og tilpasset seg lokale dyrkingsforhold.

Landsorter kjennetegnes ofte av stor genetisk variasjon og høy tilpasningsevne, og kan ha verdifulle agronomiske og økonomiske egenskaper – særlig i økologisk produksjon.

Landsorter i norsk kornproduksjon

I Norge har det tradisjonelt vært dyrket mange landsorter av hvete, rug, bygg, havre og spelt. I dag er produksjonen begrenset, men flere aktører – blant annet Sigdal Mølle, Holli Mølle, Gullimunn, Norsk Urkorn og Den Sorte Havre – har utviklet suksessfulle verdikjeder. Disse eksemplene viser at historiske kornsorter kan ha en plass også i moderne kornproduksjon, særlig i nisjemarkeder med lokal foredling.

Bevaring gjennom bruk

Bønder som velger å dyrke landsorter spiller en nøkkelrolle i bevaringsarbeidet. Frø av landsorter og andre historiske kornsorter bevares langsiktig i den nordiske genbanken ved Nordisk Genressurssenter (NordGen). Norsk Bruksgenbanks arbeid med oppformering, dokumentasjon og tilgjengeliggjøring gjør at dette materialet kan tas i bruk av bønder igjen.

Oppformeringsfeltet til Norsk Bruskgenbank på Hellerud gård i 2025. Gjennom oppformering og distribusjon av såvare fremmer vi bevaring og bruk av historiske sorter. Fotograf: Linn Borgen Nilsen

Gjennom kontinuerlig dyrking bidrar bøndene til bevaring av materialet, videreføring og utvikling av praktisk kunnskap og lokal tilpasning av sorter i moderne produksjonssystemer.

For å styrke dette arbeidet er det viktig å forstå hvilke faktorer som motiverer bønder til å dyrke landsorter.

Hva motiverer bønder til å dyrke landsorter?

For å belyse dette ble det nylig gjennomført en intervjustudie om bevaringsdyrking ved NMBU. I studien ble 8 bønder fra ulike deler av landet intervjuet gjennom semi-strukturerte samtaler. To av bøndene foredler kornet på egen gård, mens de øvrige er tilknyttet
kornmøllene Holli, Sigdal, Gullimunn og Norsk Urkorn.

Studien gir et unikt innblikk i bøndenes erfaringer, motivasjon og vurderinger, og peker på både fordeler og utfordringer knyttet til landsortproduksjon i praksis.

Agronomiske, økonomiske og kulturelle egenskaper

Bøndene i studien er samstemte om at landsorter har agronomiske egenskaper som gir klare fordeler i økologisk produksjon. Egenskaper som ofte trekkes fram er:

  • Lavt næringsbehov
  • God konkurranseevne mot ugress
  • Høy toleranse mot skadedyr og sykdommer
  • Robusthet under krevende og varierende værforhold
  • Gode bruksegenskaper, som smak, protein- og næringsinnhold og bakekvalitet

Disse egenskapene gjør det mulig å produsere matkorn også i marginale områder, som for eksempel Trøndelag, som tradisjonelt regnes som en fôrkornregion. Bøndene prioriterer sorter med høyt markedspotensial, som egner seg for lokal foredling og omsetning i nisjemarkeder.

Selv om mange av bøndene uttrykker interesse for landsortenes kulturhistoriske verdi, er det kun et mindretall som dyrker dem utelukkende av bevaringshensyn. For de fleste er økonomi og agronomi avgjørende. Dette understreker viktigheten av Bruksgenbankens arbeid med å identifisere eldre sorter med høyt agronomisk og kommersielt potensial for økologiske bønder.

Gamle sorter gir grobunn for innovasjon og produktutvikling. Gullimunn er et samvirke i Trøndelag som har spesialisert seg på dyrking og salg av eldre kornsorter. Gullimunn er en av fem medeiere av Norsk Bruksgenbank. Bilde: Gullimunn

Utfordringer for landsortprodusenter

Å lykkes som landsortprodusent krever betydelige investeringer i kunnskap, infrastruktur og nettverk. Bøndene peker blant annet på:

  • Begrenset tilgang på såvare
  • Behov for kostbar, lokal infrastruktur og egne salgskanaler
  • Arbeids- og kunnskapsintensivt
  • Behov for forbrukeropplæring, særlig knyttet til bakeegenskaper
  • Manglende offentlige støtteordninger for bevaringsdyrking

Flere av disse utfordringene er velkjente i Norsk Bruksgenbanks arbeid. Gjennom oppformering, tilgjengeliggjøring og dokumentasjon av landsorter, samt kunnskapsformidling og samarbeid med bønder og såvareaktører, bidrar Bruksgenbanken til å redusere barrierer for bruk av landsorter i praksis.

Produksjon og foredling av gamle kornsorter krever lokal infrastruktur og store investeringer. Bilde: Holli Mølle

Veien videre

Landsorter representerer et uutnyttet potensial i norsk kornproduksjon. Med bedre rammevilkår, økt samarbeid og målrettede tiltak kan flere bønder bidra til både produksjon og bevaring av denne viktige ressursen.

Studien anbefaler blant annet:

  • Tilskudd til produsenter: En støtteordning til bønder som bidrar til bevaringsdyrking bør utredes.
  • Styrket såvaresystem: Bedre økonomi for landsortbaserte såvareprodusenter og økt tilgjengelighet av såvare.
  • Faglig støtte og samarbeid: Tilrettelegging for erfaringsutveksling, rådgivning og profesjonalisering.

Som nasjonal aktør for bevaring av plantegenetiske ressurser har Norsk Bruksgenbank en viktig rolle i å følge opp og synliggjøre slike tiltak. Bruksgenbanken eies av bønder, såvareprodusenter og foredlere, og dette samarbeidet gir et godt grunnlag for å sette anbefalingene ut i praksis.

Vi fortsetter arbeidet med oppformering og tilgjengeliggjøring av såvare, kunnskapsdeling i verdikjeden og utvikling av markeder for landsortbaserte produkter. Slik bidrar Bruksgenbanken til at plantegenetiske ressurser bevares gjennom aktiv bruk.

Vil du bidra?

Norsk Bruksgenbank arbeider for at landsorter ikke bare skal bevares i samlinger, men også brukes i aktiv produksjon. Ønsker du å vite mer om hvordan du kan få tilgang til såkorn av historiske kornsorter, delta i bevaringsarbeidet eller bidra til dokumentasjon og kunnskapsdeling?

Ta kontakt med Norsk Bruksgenbank: info@norskbruksgenbank.no

Kilder:

Denne saken er basert på:

Har landsorter en plass i moderne, norsk kornproduksjon? NIBIO POP 11(68), 2025, av Sarah Aasen Sørlie v/Norges Vel, Tove Ortman v/NIBIO, og Linn Norgen Nilsen v/Norsk Genressurssenter. https://doi.org/10.21350/awvk-f474

Farmers’ Motivations for On-farm Conservation of Landrace Cereals: A Norwegian  Case Study, masteravhandling i Agroøkologi av Sarah Aasen Sørlie, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), 2025.