Her kan du lese om de forskjellige eldre norske og nordiske kornsortene som forvaltes av Norsk Bruksgenbank.
Oppformering tar tid, derfor er det ikke alltid at alle sortene i bruksgenbankens samling er tilgjengelig.
Her finner du sortene som er tilgjengelig for bestilling
Urkorn | Hvete | Bygg | Havre | Rug
Urkorn – Enkorn, emmer og spelt
Gotland enkorn kan dyrkes både som vårkorn og høstkorn. En ekstremt frisk sort som trenger lang vekstsesong.
Gotland emmer er en frisk og høytytende sort. Kan dyrkes både som vårkorn og høstkorn.
Hvit Gotland spelt er en avlingssikker sort med oftest høyt falltal, også ved sein høsting. Den har god smak og egner seg til smaksetting av brød og andre bakverk, til grøt og hele korn kan kokes som ris. Mel av emmer har svakt gluten, som gjør at det bør blandes med andre meltyper. Hvit emmer har høyere innhold av protein og fett enn vanlig hvete, lavere innhold av fiber, og kan ha høyere innhold av antioksidanter og mineraler
Øland spelt, vårspelt fra Öland med noe løsere skall som kan gjøre avskalling enklere. Kan noen år ha en utpreget vaniljesmak.
Hvete
Børsum er en norsk landrase som har fått sitt navn fra gården Børsum i Ås. Akset på kornet er brukt og har ikke snerp. Den har kort veksttid og litt lavere avling enn Ås, selv om avlingene kan bli gode i år med gode forhold. Den får lange strå.
Østby er en norsk landsort fra Østby gård i Tjølling i Vestfold. Den er brunakset og har snerp og har 1-2 dager raskere enn Ås. Sammenlignet med Ås har den litt høyere proteininnhold og litt bedre bakeevne.
Messel er en norsk landsort fra Messel gård i Froland. Den har kortere veksttid enn Ås og litt lavere avlinger.
Dala landhvete er en vårhvetesort fra Dalarna. Som landsort er den høyvokst og mangfoldig, og relativt tidlig. Den er mye brukt i økologisk dyrking fordi den er avlingsstabil og ikke spesielt næringskrevende. Bakere oppgir at den er midt imellom spelt og hvete i bakeegenskaper, aroma og gluteninnhold. Den er kjent for å ha god smak og mye brukt i små bakerier.
Øland landhvete er en vårhvetesort fra øya Öland i Sverige. Denne sorten ble dyrket i begrenset omfang på øya fram til etter andre verdenskrig, men har blitt «oppdaget» fordi den har god smak og etterspørres av småskala bakerier. Den egner seg godt økologisk kornproduksjon fordi den har langt strå og gir brukbare avlinger også med mindre tilgang til næring. Det oppgis at den også kan dyrkes som høsthvete.
Hallands landhvete er en svensk landrase fra Halland sør for Göteborg. Den skal ha gode bakeegenskaper og hardere gluten enn andre svenske landsorter.
Västgöta landhvete er en svenske landrase fra Västgötaland i mellom-Sverige. Bruksgenbanken har fått den fra en svensk bonde, som fikk den fra NordGen via Hans Larsson ved SLU.
Landvårkveite er en norsk landrase som finnes hos NordGen og som vi begynte oppformering av i 2022. Ellers vet vi lite om denne.
Nordmøre er en norsk landrase som finnes hos NordGen og som vi begynte oppformering av i 2022. Som navnet tilsier har den antakelig blitt dyrket på Nordmøre.
Kr. Finset Eikesdal er en gammel norsk sort vi vet lite om.
Ås I er en av de første norskutviklede hvetesortene, fra NLH på Ås og kom på markedet i 1926. Den er laget fra en linje (ett utvalg) fra en landsort fra Tronvik ved Moss. Den har kort veksttid, små korn, lavt proteininnhold, og ikke særlig god bakeevne. Likevel var den en av de beste tilgjengelige hvetesortene i Norge før andre verdenskrig målt på avling og den gir bra avling også under varierte forhold.
Frøya er en linje fra Børsum, utstedt fra Møistad forsøksgård i 1933. Den er litt tidligere enn Ås, har litt høyere proteininnhold og bedre bakeevne enn Ås. Strået er langt og svak og den har litt lavere avling enn Ås.
Fram er en vårhvete som ble utviklet ved NLH på Ås og sluppet på markedet i 1936. Sorten er en krysning av en linje fra en landsort og en stivstrået kubbehvetesort. Den er litt tidligere og gir litt høyere avling enn Ås, har litt svakere strå og er motstandsdyktig mot meldugg. Denne sorten har blitt aktuell i økologisk kornproduksjon på grunn av sitt bløte gluten og at falltallet beholdes selv om den blir stående.
Ås II er også utviklet ved NLH på Ås og er resultat av flere krysninger med blant andre Ås og Diamant. Den kom på markedet i 1945 og har middels lange noe åpne, pene lyse aks. På 50-tallet var Ås II en av sortene som gjorde det best i sortsforsøkene på Sør-Østlandet med gjennomsnittlige avlinger på rundt 270 kg korn per dekar.
Møystad er en vårhvetesort som kom på markedet fra Møystad forsøksgård i 1966. Den er en krysning med blant annet den svenske sorten Kärn. Den gir en flott og høy åker som konkurrerer bra mot ugraset. Gir bra avlinger og fin å bake med.
Fylgja I er en svensk vårhvetesort som kom i 1934. Den er en krysning mellom Aurore og Kolben. Den skal ha lavere proteininnhold enn Diamant, men noe bedre bakeevne. I svenske forsøk har den høyere avling enn Diamant, men den er kravfull, litt lengre veksttid og stivere strå.
Diamant II er en svenskeforedlet vårhvetesort som kom på markedet i 1938. Den ble mye brukt i Norge på 40- og 50-tallet. Den har høyt, stivt strå, høy tusenkornvekt (dvs. tunge korn) litt senere enn Ås II med har bedre bakekvalitet. Aktuell for økologisk kornproduksjon og svensk bevaringssort.
Kärn II er en svensk bevaringssort fra 1947, høytytende og sterkt strå, sterk mot dryssing ved overmodning. God bakekvalitet. Dyrket i Norge på 50-tallet, men anbefalt kun for dyrking i de mest gunstige kornområdene fordi den er relativt sein.
Svenno er en svensk sort fra 1954 med relativt kort og sterkt strå. Det er en sein som har stort avlingspotensial. Denne sorter var med i norske sortsprøvinger, men ble antakelig ikke mye dyrket i Norge.
Apu hvete er en vårhvetesort fra Finland, der den ble utviklet for å kombinere tidlighet med god avling for å dyrke hvete nord mot polarsirkelen. Den er to uker tidligere enn Diamant, og skal ha veldig god glutenkvalitet og være motstandsdyktig mot rust, meldugg og soppsykdommer.
Odin er en svensk høsthvetesort utgitt i 1949. Den har god overvintringsevne, god stråstyrke, gi gode avlinger med gode bakeegenskaper.
Enger er en norsk høsthvetesort, en landrase fra Enger i Rødenes i Indre Østfold. Den er sein med har god vinterherdighet, og har bedre bakeegenskaper enn andre høstehvetesorter fra mellomkrigstiden.
Bygg
Oppdal, landsort fra Oppdal
Järvsö, seksradbygg fra Järvsö finnskog i Sverige. Landsort.
Trysilbygg, landsort fra Trysil.
Refsum, landsort fra Romerike.
Bjørneby, landsort fra Trysil.
Kristian Finset, landsort fra Romerike.
Dønnes, landsort fra Dønna i Nordland.
Bamse, utvalg fra Bjørneby fra 1908.
Finne, utvalg fra trysilbygg fra 1907.
Maskin, utviklet på Møistad forsøksgård i 1918 basert på linjer fra Bjørneby. Tidlig.
Jotun, utviklet på Løken forsøksstasjon i Valdres i 1930, basert på linje i Oppdalbygg. Tidligere enn Maskin og gir også litt høyere avling.
Polar, utviklet på Holt forsøksstasjon utenfor Tromsø i 1933.
Fløya, utviklet ved Holt forsøksstasjon utenfor Tromsø i 1939.
Varde, utviklet ved Vidarshov ved Hamar i 1941, krysning med blant annet Maskin. Var en av de beste seksradsbyggsortene i sortsforsøk ved Møystad distrikt på 50-tallet.
Domen, norskutviklet toradsbygg fra Møystad, utgitt i 1952. Egner seg godt til ølbrygging.
Nordlys, foredlet på Vågønes forsøksstasjon utenfor Bodø og utgitt i 1962.
Babushka, purpurfarget nakenbygg fra Tyskland, foredlet basert på baltiske sorter.
Obersaxen nakenbygg, svært gammel dansk nakenbygg. Skal ha samme bakeevne som rug, men med smak som hvetebrød.
Havre
Argus er en svensk svarthavresort fra 1962. Den er tidlig og tørkesterk som har bra avlingspotensiale i gode år, men er underlegen i dårlige år.
Black Norway er antakelig en norsk svarthavre som ble med norske immigranter til Canada, og siden kommet tilbake til Norge gjennom flere genbanker. En landsort med mye skall.
Blenda er en svenske sort fra 1950. Den er halvtidlig og har store hvite korn med lite skall.
Hird er en norskutviklet havresort fra Voll forsøksgård utenfor Trondheim, en krysning mellom Thor og Grenader. Den er halvtidlig med gule, fyldige korn. Meget stivt strå og stor halmmengde. Har lett for å skalle av (som kan gi dårlig spiring).
Grenader er utviklet ved Møistad forsøksgård i 1917, fra en linje av Hedmarkshavre.
Jader er en norsk sort som finnes i NordGen (men vet ellers ikke mye om denne)
Nidar II er en norsk sort utviklet ved Voll forsøksgård i Trondheim i 1939, en krysning av Grenader og Nidar. Svært tidlig, kort stivt strå og liten halmmengde. Var viktig sort for marginale korndyrkingsstrøk.
Norway King er antakelig en norsk landsort som ble med norske immigranter til USA.
Orion er en svensk svarthavresort fra 1946. Tørkesterk.
Pol er en norsk sort utviklet ved Vågønes forsøksstasjon ved Bodø, sluppet i 1967. Dette er den eneste nord-norske havresorten og er en av de tidligste havresortene. Den har kort strå og relativt god stråstyrke og egner seg for de marginale korndyrkingsområdene.
Sonja er en finsk sort som slipper skallet så lett at den kan karakteriseres som en nakenhavre. NB! Har likevel skall, men noen synes den er fin å bruk til gryn/valsing.
Strindhavre er norsk sort utviklet ved Voll forsøksgård i Trondheim i 1939. En halvtidlig sort med kort, stivt strå og relativt bra halmmengde. På sin tid overlegen i avling på Voll forsøksgård.
Svea er en svensk, halvtidlig og tørkesterk havre fra ca 1980.
Rug
Tvengsberg Svedjerug er den norske sorten av svedjerug, med opprinnelse i Grue i Finnskog der noen korn ble funnet i en løe. Såes om høsten og er svært vinterherdig, har svært god buskingsevne og kan få strå opp mot 2,5 meter.
Refsum er en norsk landsort fra Refsum i Sørum i Akershus. Den er hardfør, får langt svakt strå og gir stor halmmengde. Høstrug.
Kilder
