På 1960- og 70-tallet ble det utviklet norsk kepaløk på Statens forskningsstasjon på Landvik i Grimstad. Det resulterte blant annet i Laskala, en løk som gir god avling, lagres godt, og er like velegnet for norsk mat og verdiskaping i dag.
Med begrensede ressurser og på relativt kort tid klarte foredlerne å utvikle kepaløksorter som var minst like gode som utenlandske sorter på både avling og kvalitet. Den gule kepaløksorten Laskala kombinerer tidlighet med lagringsdyktighet, to egenskaper etterspurt av næringen som raskt tok løken i bruk på 1980-tallet.
Det var forskeren Jon Vik som ledet arbeidet med å utvikle nye løksorter som kombinerte stor avling med god skallkvalitet, pen form og spiretreghet. Særlig det siste er viktig for lagringsevnen, og mat med god lagringsevne er en viktig del av norsk selvforsyning.
Med utgangspunkt i eksisterende kryssingssorter ble den først norske sorten godkjent i 1977 og fikk navnet ‘Lava’. Imidlertid fortsatte foredlingen, der det viste seg at to andre populasjoner var enda bedre, og tidlig på 80-tallet ble sortene ‘Lafort’ og ‘Laskala’ godkjent.
I dag er utgangspunktet for norsk løkproduksjon nesten utelukkende utenlandske sorter og setteløk. Men det er fullt mulig å dyrke løk fra frø: Den norske sorten Laskala er utviklet for norske forhold, og for å gi både god avling og kunne lagres lenge.
Det anbefales å forkultivere løk ved å så inne i mars. Det er viktig å gi løkplantene god tilgang til vann og næring.
Visste du at …
- Løk er den tredje mest produserte grønnsaken på verdensbasis
- I Norge ligger løk på tredjeplass på lista over grønnsaksforbruk, etter tomat og gulrot
- Løk kan bidra til god hjertehelse, en gunstig tarmflora, motvirke flere typer kreft, samt hemme bakterier og kroppens betennelsesnivå
- I oldtidens Egypt ble løken med dens mange lag sett på som et symbol på evighet
Bestill Laskala gjennom Solhatt økologiske frø
Kilde: nibio.no, onion.nmsu.edu, solhatt.no og medicalnewstoday.com