Plantegenetisk mangfold
er variasjonen av gener og egenskaper som finnes i planter, både hos ville arter og hos kultiverte sorter som vi dyrker til mat, fiber, eller andre formål. Dette mangfoldet omfatter alt fra gamle, tradisjonelle plantesorter til moderne hybrider, og det er grunnlaget for at planter kan tilpasse seg ulike miljøforhold, sykdommer og klimaendringer.
I praksis betyr dette at jo større genetisk variasjon vi har blant planter, desto større er sjansen for at noen av dem vil kunne takle utfordringer som tørke, nye skadedyr eller endringer i temperatur. Dette er viktig for matsikkerhet og bærekraftig jordbruk, særlig i møte med klimaendringer.
Hvis vi for eksempel bare dyrker én type tomat, og den blir utsatt for en sykdom den ikke tåler, kan hele avlingen gå tapt. Men hvis vi har mange forskjellige sorter med ulike egenskaper, er sjansen større for at noen av dem vil overleve.
Norsk bruksgenbank oppformerer og prøver ut eldre sorter for å bidra til større plantegenetisk mangfold. Gamle norske og nordiske sorter kan ha interessante egenskaper som smak og utseende, geografisk tilhørighet og sykdomsresistens.
Bevaring gjennom bruk
I en genbank, som den du kanskje kjenner fra Svalbard, ligger frø lagret som en forsikring for fremtiden. Men det tar mange år å oppformere, det vil si å dyrke disse frøene for å få store nok mengder, til å produsere mat. En bruksgenbank derimot, dyrker frøene for å gjøre de tilgjengelig her og nå. Bevaring gjennom bruk, rett og slett.
Norsk Bruksgenbank arbeider for å oppformere og tilgjengeliggjøre eldre norsk og nordisk plantemateriale for praktisk dyrking og forskning.
Bruksgenbankens oppgave er å fremme bruk av eldre sorter der det er økonomisk bærekraftig, og arbeide for at sorter kan bli kommersielt interessante igjen.
Vi samarbeider med produsenter og dyrkere av norske og nordiske frø som naturlig hører hjemme i en bruksgenbank.
Vil ha flere sorter
Visste du at bare 7 arter utgjør nesten 75 prosent av det som dyrkes på verdensbasis?
Det finnes over 30.000 plantearter i verden som kan brukes til mat. Mange av disse artene har igjen tusenvis av sorter med ulike kvaliteter. Noen tåler tørke godt eller er spesielt næringsrike, noen er skyggetolerante, mens andre igjen motstår skadedyr og sykdommer godt.
Til tross for enorm variasjon, er det kun 200 plantearter som blir dyrka i noe særlig grad i dag, og bare et knippe av disse utgjør brorparten av maten vi spiser.
Så lite som 7 arter utgjør nesten 75 prosent av det som dyrkes på verdensbasis. De siste hundre årene har vi altså redusert mangfoldet i landbruket vårt betraktelig.
Norsk bruksgenbank arbeider for å tilgjengeliggjøre flere sorter av grønnsaker, korn og potet for å øke det plantegenetiske mangfoldet som er i bruk. Dette er eldre sorter som de store frøalvsfirmaene ikke lenger tilbyr, men som har sin plass i det norske markedet, særlig blant småskalaprodusenter og hageeiere.
Kilde: Miljolare.no
Norsk frøproduksjon
Visste du at mer enn 90 prosent av alle grønnsaksfrø vi benytter i Norge kommer fra utlandet?
Norsk landbruk er verdens nordligste, det finnes få land i verden med grønnsaksproduksjon nord for polarsirkelen. Dette krever grønnsakssorter som passer i vårt klima. Men i Norge finnes det i dag nesten ingen frøproduksjon og ingen sortsutvikling innen grønnsaker. Etter rundt 50 år med offentlig grønnsaksforedling, betydde avviklingen av Frøsenteret på Hellerud tidlig på 2000-tallet i praksis slutten på denne satsingen. Sorter som ble utviklet for å passe norske forhold ble raskt erstattet av produktive F1-sorter, som utenlandske frøfirmaer kontrollerer rettighetene til.
De multinasjonale frøselskapene prioriterer ikke utvikling av sorter tilpasset norsk klima. Markedet for nordiske sorter er lite og ulønnsomt, noe som har ført til tap av både sortsutvikling og kompetanse i Norge. Med klimaendringer og krig i Europa, blir norsk frøproduksjon igjen aktuelt. Lokal frøproduksjon sikrer tilgang til frø tilpasset landets klima og dyrkingsforhold, og gjør landbruket mindre avhengig av import. Og med norsk frøproduksjon kan vi gjøre de norske, robuste sortene tilgjengelige igjen.
Siden 2012 har Solhatt, en av grunnleggerne og medeier av Norsk bruksgenbank, satset på frøavl med eldre norske sorter. Takket være deres innsats kan både grønnsaksprodusenter og hageeiere dyrke blant annet sukkerertsorten Engelsk sabel og kålrotsorten Trøndersk hylla.
Mangfold for matsikkerhet
Plantemangfold er en forsikring om mat i fremtiden.
Tap av biologisk mangfold er en av de største truslene for matsikkerheten. Plantegenetisk mangfold har en viktig funksjon for verdens matsikkerhet, altså at alle mennesker skal ha tilgang på tilstrekkelig og næringsrik mat til enhver tid.
Det er i mangfoldet av plantenes gener vi finner de egenskapene som gjør det mulig å foredle frem plantesorter som kan møte fremtidens behov.
Siden vi ikke vet hvilke sykdommer, skadegjørere og andre miljøfaktorer som møter oss i fremtiden, kan vi heller ikke vite hvilke plantesorter som er robuste mot disse utfordringene. Derfor er det viktig å ta vare på mest mulig av de forskjellige variantene av planter vi har i dag.
For å vite hvilke egenskaper sortene har, kan de ikke bare ligge lagret i en genbank, men de må være i bruk. Derfor tar Norsk Bruksgenbank frem igjen eldre norske og nordiske plantesorter som har andre egenskaper enn dagens sorter. Disse plantesortene kan bidra til både matsikkerhet, nye næringsmuligheter og økt mangfold til forbrukerne.
Plantemangfold og klima
Plantemangfold spiller en avgjørende rolle i møte med klimaendringer fordi det gir oss en «verktøykasse» av genetiske ressurser som kan hjelpe planter å tilpasse seg nye og krevende forhold.
Ulike plantesorter har forskjellige egenskaper, som toleranse for tørke eller økt nedbør, motstandsdyktighet mot skadedyr eller evne til å vokse i saltjord. Dette gjør det mulig å finne gamle eller utvikle nye sorter som kan trives under de ekstreme forholdene som klimaendringene fører med seg.
I tillegg bidrar et rikt plantemangfold til stabile økosystemer som lagrer karbon, beskytter jordsmonn og støtter pollinatorer. Dette styrker landbrukets motstandskraft mot værforandringer og reduserer risikoen for avlingssvikt, noe som er essensielt for matsikkerhet i en usikker framtid.
Norsk Bruksgenbank prøver ut forskjellige eldre norske og nordiske sorter for å kartlegge egenskaper under forskjellige dyrkingsforhold.
Økonomi og bærekraft
Hvordan kan plantegenetisk mangfold bidra til økonomi og bærekraft i landbruket?
Tilpasning til klima: Ulike plantesorter kan ha forskjellige egenskaper som gjør dem bedre rustet til å tåle ekstremvær, sykdommer og skadedyr. Dette kan redusere avlingssvikt og dermed sikre økonomisk stabilitet for bønder.
Økt robusthet: Et mangfold av arter og sorter kan redusere risikoen for total avlingssvikt. Hvis én art eller sort feiler, kan andre typer fortsatt gi inntekt.
Markedspotensial: Økt interesse for lokale og bærekraftige produkter kan skape nye markeder for bønder som dyrker eldre sorter, noe som kan gi høyere priser og bedre inntekter.
Kulturell verdi: Bevaring av tradisjonelle og lokale plantesorter kan styrke lokalsamfunn og bidra til matvaresikkerhet og kulturell identitet.
Innovasjon og forskning: Plantegenetisk mangfold gir grunnlag for forskning og utvikling av nye varianter som er mer motstandsdyktige eller har bedre ernæringsmessige egenskaper.
Norsk Bruksgenbank oppformerer eldre plantemateriale for å gjøre det mer tilgjengelig for praktisk dyrking og forskning. Vi fremmer bruk av eldre sorter der det er økonomisk bærekraftig, og arbeider for at sorter kan bli kommersielt interessante igjen.
Norsk Bruksgenbank ble etablert høsten 2018 av aktører som ønsker å ta vare på plantegenetisk materiale og sikre det genetiske mangfoldet i norske og nordiske sorter.
Medeiere i Norsk Bruksgenbank er Solhatt økologisk hagebruk, Økologisk spesialkorn, Gullimunn og Norges Vel.
